Verdens mest anvendelige dyr – kua
I noen land er den hellig, mens i andre land lar man den være. I Norge er kua et husdyr vi ikke kan klare oss uten. Ikke bare fordi den står som et symbol på norsk landbruk, men også fordi den er så anvendelig. Lite gjør den ut av seg der den beiter på marka eller koser seg i båsen.
Men hvorfor er kua så lett å like, og hva gir den oss egentlig. La oss starte et sted man ikke først tenker på.
Kuas skinn
Kuas skinn kan brukes til mye forskjellig. Et slitesterkt kuskinn kan bli tepper man pynter med i stua, men også klær som vest, bukse og slips. Kuskinn har solide fibre som gjør at det både er sterkt, men også varmer. Det må den ha for å tåle norsk klima. Man kan velge mellom mange typer kuskinn, slik som “tricolor”, eksotisk eller sort og hvit. Kan du tenke deg å pynte med kuskinn, da har du gjort et riktig valg.
Storfe kua
Storfe kua gir oss kjøtt. Enten i form av deilige fileter eller for eksempel kjøttdeig. Selv om kua er en drøvtygger, så har den en muskuløs kropp. Det fins over 2 millioner kyr i Norge og av dem blir over 40% av dem til retter på middagsbordet.
Melka fra kua
Nordmenn er et av de folkeslagene som drikker mest kumelk. Selv etter at vi har blitt voksne drikker vi kumelk. Om dette er naturlig er en helt annen sak, men vi kan også bruke melk i matlaging. Blandet inn i deiger og bakverk er kumelk en selvfølge. Enten som vanlig melk, eller krem og fløte.
En god venn
Kua er som husdyr flest, de er trofaste og alltid glad for å se deg. De er selvfølgelig også sultne, en ku spiser nesten 30 kilo for hver dag. Pass på kua di, den gjør deg glad og er viktig for deg.
Lyder kan påvirke matopplevelsen
Musikk kan påvirke hvordan du opplever at maten smaker. Dersom du spiser bitter mat, så kan du gjøre den søtere ved å sette på fin musikk med for eksempel bluetooth hodetelefoner. Noen sier gjerne at du spiser med øynene, men det er kanskje også med ørene.
Gode headsett til matlagingen
Når du trenger litt tid for deg selv mens du lager mat så lønner det seg å ha et par med bluetooth hodetelefoner. Det passer også fint å nyte musikken eller en podcast med bluetooth hodetelefoner mens du venter på at maten blir ferdig. Med trådløse headsett så slipper du ulempen med at ledningene fletter seg eller henger seg opp i ting slik at det rykkes ut av ørene dine. For ikke å nevne lengre batteritid og muligheten til å legge dem sammen etterpå.
Hvordan lyd og smak henger sammen
Nå har det seg slik at lyder påvirker hvordan maten smaker. Høye lyder fra fløyter kan få maten til å smake søtere, mens dype toner fra bass får maten til å smake mer bittert. Det betyr at musikken eller lydene forteller hjernen om maten du spiser. Mørk sjokolade eller kaffe forbindes med dype toner. Sitrongodteri og appelsin kan forbindes med høye toner. Salte lyder er for kompliserte da det tar lengre tid å utvikle seg hos mennesker. Det vil si at mennesker ikke får respons på salt før senere i livet. I et eksperiment ble det utført en test mellom de som fikk karamell med bitter musikk i bakgrunnen og de som fikk karamell med søt musikk i bakgrunnen. De som fikk søt musikk syntes at karamellen smakte søtt, mens de med bitter musikk syntes karamellen smakte mer bittert. Ved at en smak endres via egne lyder og frekvenser så skyldes det hjernens forbindelse med at det er en ubehagelig lyd som forbindes med noe ubehagelig. Ikke selve smaken endres, men opplevelsen av det. Smaker du noe veldig surt, forbindes det med noe ubehagelig i likhet med skarpe lyder som oppleves ubehagelig. Hjernen kan også koble ubehag med ubehag. Lydgeneratorer har også blitt brukt for folk slik at de kan skru volumet for å matche smaken av hva de smakte. Dette ble testet på blant annet supersmakere som er mer følsomme for smak enn andre, noe som kanskje du kan være. I testen så skrudde supersmakerne lyden opp høyere enn andre. Noe som kan tyde på hvordan lyd og smak henger sammen.
Pasta – hvor har den egentlig sin opprinnelse?
Hvor pastaen egentlig har sin opprinnelse fra handler mye om hva du definerer pasta som. Det er funnet flere indikasjoner på at de gamle etruskerne laget en hvete- og eggedeig, men denne ble ikke kokt, men bakt. Det er også gjort oppdagelser av gamle redskaper som ser mistenkelig ut som redskaper for å lage pasta hele 3000 år tilbake i tid.
Noen mener det begynte med de gamle grekerne
De gamle grekerne laget en slags deig som var flat og som kan minne om lasagneplater. Kunnskapen om å blande egg og hvete med vann var kjent i lang tid tidligere. Men denne deigen ble stekt på varme steiner, og hvis vi velger å kalle dette baking, handler det heller mer om persepsjon. I det 1.århindre kom også romerne på banen med en rett som besto av flere lag med fisk eller kjøtt, noe som kan minne om vår tids lasagne.
Andre mener at pastaens har sin opprinnelse fra Arabia
På slutten av 500-tallet var nuddelkoking ikke et uvanlig syn. At tilberedning av pastalignende mat som tagliatelle fra de arabiske land, danner et grunnlag for påstanden om at pasta ble fraktet fra Arabia til Italia. Tilbake da araberne invaderte den italienske øya Sicilia, tok de ganske sikkert med seg langreist mat på den lange overfarten.
Tok Marco Polo med seg pasta fra Kina?
Noen påstår derimot at Marco Polo pakket med seg pasta når han og mannskapet hans kom hjem fra Kina i år 1295. Problemet med denne påstanden er at det er blitt funnet en rekke italienske kokebøker som beskriver pastaretter. Disse var imidlertid 20 år eldre. Det er imidlertid ganske så sikkert at Marco Polo støtte på pasta i løpet av reisen. Som vi vet, er Kina en av verdens eldste sivilisasjoner, og av den grunn er det ikke usannsynlig at pasta har eksistert der i mange, mange år tidligere.
Pastaen kom til den nye verden
På midten av 1300-tallet var pastaen allerede svært populær og spredte seg dermed til Amerika, den nye verden, ettersom det var der italienske og spanske oppdagere seilte. I den gamle verden fortsatte pastaen også å spre seg, med tilberedning av pasta i italienske klostre helt tilbake til 1400-tallet. På 1600-tallet var pastaen blitt en vanlig matrett å se over hele Italia.